MBT VS. BARFOT

MBT OG BARFOTSKO - EN KONTRADIKSJON?

Vi har fått noen spørsmål om hvordan vi kan jobbe med MBT og barfotløping, og om ikke dette er to konsepter som står i motsetning til hverandre. Vi har derfor valgt å klargjøre litt rundt disse to ytterpunktene i skoverdenen. Vi beskriver dette så greit som mulig (tror vi), men vi kommer ikke unna noen faguttrykk. Disse defineres nederst i teksten som ei ordliste med enkle forklaringer.

Gange, jogging eller løping?

Mange tenker at teknikken under gange, jogging og løping er det samme. Men biomekanisk sett (og praktisk) er det store forskjeller på dette. Mennesket har gjennom evolusjon utviklet en del forskjeller på de tre nevnte bevegelsesmåtene, og det kan neste sammenlignes med hvordan hester skritter, traver og galopperer (analogisk sett: dette er også tre forskjellige måter å bevege seg på).

Gange har vi beskrevet tidligere (i detaljer) og kan kort oppsummeres som følger: Fotavviklingen med hælisett, rullefase og fraskyv gir energiøkonomisering i steget, samtidig som diagonalbevegelsen (motsatt sides arm og bein koordineres) gir mye "passiv" trekkraft under gange.

Under jogging med god teknikk ser vi at gode løpere kommer seg mer frem på midtfot og forfot, skyver hoftene mer frem under bevegelsessyklusene og fortsatt benytter seg av en delvis fotavvikling (dette er meget forenklet).

Under løping med riktig teknikk kommer gode løpere frem på forfot og midtfot i det foten settes i underlaget, hoften skyves frem og rotasjonen i bekkenet tas ut proporsjonalt riktig. Deretter settes hælen så vidt ned i underlaget hos de fleste løperne, før den løftes i fraskyvet. Leggens bakside og fotens små muskler samt alle musklene som krysser ankelleddet koordineres og brukes som kraftoverfører, demper og kraftgenerator. Dette gir overføring av kinetisk energi og er løpingens svar på energisparing. Under sprint (som den oppmerksomme leser vil bemerke) er det mer en tåløping som kommer til syne: hælen er aldri i underlaget, overkroppen tiltes gjerne noe fremover, hofteleddbøyerne gis bedre moment og angrepsvinkel for å få beina fortere frem og i underlaget igjen, og diagonalbevegelsen i den thoracolumbale fascien utnyttes maksimalt.

MBT er designet for å gi maksimal komfort og bevegelsesvariasjon på hardt, jevnt og flatt underlag, og er primært designet for gange. Noen benytter MBT som en alternativ løpssko, men det er primært en gåsko og bør benyttes deretter. MBT henvender seg til en stor gruppe mennesker, og gjerne til de med plager eller skader i muskel-skjelettapparatet. MBT simulerer ujevnt, mykt underlag, og er genialt for mennesker som står eller går mye på harde flater.

Barfotskoene er primært utviklet for løping med korrekt teknikk, og henvender seg muligens til et noe smalere publikum. Det er ikke alle som bør bruke barfotsko til mengdetrening, og en del skader og plager kan begrense bruken. Samtidig er det slik at en del med nettopp løpsrelaterte skader blir bedre med barfotsko! Men dokumentasjonen her er foreløpig ikke evidensbasert, og derfor er vi tilbakeholdne med å si noe bastant. Brukererfaringer tilsier i alle fall at for en del løpsrelaterte plager kan bedres med å gå over til mer minimalistiske sko.

I korte trekk er den største fellesnevneren for MBT og barfotsko at de begge er en variant av sko. Den ene mer massiv enn den andre. Men på et annet punkt ønsker de å oppnå det samme: MBT skal simulere barfotgange på ujevnt underlag ved å ha en instabil, massiv konstruksjon til gange på harde, jevne underlag. Barfotskoene gir nettopp barfotløping, og når man løper på ujevnt underlag får man den sansemotoriske stimuleringen man trenger!

Ved å løpe med barfotsko og benytte en noe mer dempet sko eller en MBT når man går, oppnår man også avlastning av føttene og god restitusjon for de som ikke kan benytte barfotsko hele tiden.

Definisjoner:

Biomekanikk: Læren om hvordan ytre og indre krefter og bevegelser påvirker kroppens ledd, muskler og bevegelsesakser.

Fotavvikling: hvordan foten beveger seg under et steg: hælen settes i gulvet først, deretter ruller man over foten til man skyver fra med tærne.

Kinetisk energi: Bevegelsesenergi som skapes av kroppen eller ytre krefter.

Muskel-skjelettapparatet: En fellesbetegnelse på alt som har med skjelettet og musklene å gjøre - omhandler hele kroppens strukturer som består av beinmasse, sener, ledd, muskler og bindevev.

Restitusjon: hvordan kropper henter seg inn etter ei treningsøkt / en påkjenning.

Sansemotorikk: Hvordan kroppen behandler stimuli fra følere rundt i kroppens hud, ledd, sener og muskler, og hvordan denne informasjonen brukes til å koordinere og planlegge bevegelser og korrigere bevegelser som allerede er satt i gang. Den som vil lese mer om dette, henvises til faglitteratur på området - dette er spennende!!

Thoracolumbale Fascia: En stor "s eneplate" som ligger nederst i ryggen og som funksjonelt sett forbinder bekkenet med den brede ryggmuskelen og dermed også motsatt sides arm. (Tenk deg et stort kryss fra bekkenets høyre side til venstre arm og motsatt - dette er bindevev som fungerer som en springfjær).