Kort om barfotløping

I en normal dempet løpesko vil de fleste av oss lande på hælen og rulle fremover mot tærne for å dempe støtet. Akkurat som i et gangsteg, men bare i mye høyere fart og med større kraft. Å lande udempet på hælen tilsvarer i følge professor Liebermann 2-3 ganger egen kroppsvekt. Uten god støtdemping vil dette i lengden gi smerter fordi fettputen under hælen ikke sterk nok. Derfor må vi ved barfotløping lande mer frempå foten i stedenfor. Hvis du tar av deg skoene, vil du raskt kjenne at du tvinges til å lande lenger frem på foten. Noen vil lande ganske rett ned med hele foten, mens andre vil lande på forfoten først og deretter senke hælen. For å kunne lande lenger fram på foten må kroppens tyngdepunkt flyttes framover slik at hele kroppen blir mer i lodd fra hode til fot, og slik at man ikke får like mye stem som når man lander på hælen. Energien blir brukt til framdrift, og mindre kraft går tapt i en vertikal bevegelse når man treffer bakken. Løper du barfot som beskrevet ovenfor, vil ikke støtet mot underlaget være kraftigere enn når du går, snarere tvertimot.

Et annet vesentlig moment ved barfotløping er at fotbuen din vil bli tatt i bruk slik den er skapt for å brukes, som en springfjær som demper støtet. Leddene i foten og ankelen, samt leddene i resten av benet ditt vil alle kunne utnyttes som støtdempere. Den direkte kontakten med underlaget vil gjøre deg mer oppmerksom på hva du løper på, og du vil trolig tilpasse bevegelsene dine mer til underlaget. Du vil løpe på en mer skånsom måte for kroppen din.

Men for nybegynnerne kan det ikke nevnes ofte nok: Vi er ikke Tarahumara-indianere! Muskler, ledd, sener og ligamenter er naturligvis ikke like godt trent som hos dem som er oppvokst uten sko på bena. De fleste av oss har alltid løpt med stabile joggesko og bra støtdemping. Her er det gradvis tilvenning som gjelder. 5 minutter kan være nok ved din første løpetur. Husk: Leggene og føttene belastes i en helt annen liga ved løping uten sko!

Slipp føttene fri!!