Fothvil ikke!

av Audun Smeby Lorentsen

Kjetil Rollness skriver i sin kronikk i dagbladet at skoindustrien ledet av hærfører Nike har gått sammen om et komplott mot fotens anatomi. Dette gjenspeiles i utviklingen av løpesko med fancy navn inneholdende beast, pump, shox, tracks etc., og med demping og antipronerende effekter tilsvarende fotens dundyner og svanemadrasser. Andre har pekt på at komplott-tankegang tilsvarende Dan Browns mysterier er å trekke det hele for langt, og viser til at de moderne fulldempede løpeskoene ble utviklet for å forhindre skader og gi flere mennesker muligheten til å løpe.

Så hva skal man tro på?

La oss begynne med statistiske eksempler. Da joggebølgen for alvor satte inn i 1970-årene, gikk skadefrekvensen drastisk opp, sammenlignet med tidligere år. Spesielt belastningsskader ble fremtredende hos fysioterapeuter og leger rundt omkring i USA og andre land som surfet med på joggebølgen. Nike lanserte sine dempede sko i 1974, og de øvrige skoprodusentene hang seg på. Men hva har skjedd med skadefrekvensen? Harde fakta: det er akkurat like mange skader som tidligere. Ingen endring, mine damer og herrer. Kan det da tenkes at teoriene bak fulldemping og styring av foten er feilslåtte?

Svaret er ikke enkelt, og som dere nok da kan gjette: svaret er ja og nei. Som med alle andre tiltak for trening, rehabilitering og styrking av kropp og sjel, er det slik at en ting ikke passer for alle. Tung markløft er ikke medisin for alle med ryggplager, like lite som svømming i varmtvannsbasseng er svaret på alle leddsmerter. Fulldempede joggesko er passende for noen, men ikke for alle. (Mer om dette kommer seinere i artikkelen).

Har vi virkelig vært så naive at vi har blitt lurt til å tro at alle må bruke maksimalt med demping under føttene? Det kan se slik ut. La oss ta et par eksempler på sko som har fungert fantastisk bra, og som har null demping.

Bestefaren

M-77: Forsvarets støvel - en sliter som er brukt av hundretusener av soldater gjennom flere generasjoner. Flat, udempet og meget enkelt konstruert. Har den fungert? Ja! Visst blir man våt, kald og klam på beina som i alle andre fjellstøvler…og visst får man smerter i beina etter ei saftig 3-mil med oppakning. Men til alle dere som har prøvd M-77: husker dere hva som skjedde med føttene etter lengre tids tilvenning til marsjstøvlene? 9 av 10 vil si at: føttene ble sterkere, leggene sterkere og etter noen måneder gikk det som en drøm å gå med tung oppakning og løpe med marsjstøvlene. 1 av 10 vil si at beina ble et helvete, og at det var en nytelse å komme tilbake til de fulldempede joggeskoene. 2 av 10 vil si at "det er de beste skoene jeg har brukt, og jeg har fortsatt å kjøpe disse støvlene". For min egen del kan jeg si at udempede sko har vært fantastisk godt å bruke for mine føtter, og det er mange med meg.

For mye Møllers tran?

Hva er tankegangen bak fulldempede løpesko? Dette kan deles inn i flere hovedargumenter: Skoene skal gi mindre kompresjonskrefter opp igjen fra bakken ved fotisett (gjerne hælisettet). Dempingen skal avlaste fettputene som finnes under hælbeinet (calcaneus) og metatarsene (tåballene). Dempingen skal styre føttenes anslag mot bakken og styre mer mot hæl enn mot forfot / midtfot.

La oss se litt på om disse effektene er oppnådd med fulldempede joggesko.

Det foreligger ikke forskning som viser at en fulldempet joggesko gir mindre kompresjonskraft i vektbærende ledd, sammenlignet med flate sko eller barbeint tilstand. Tvert i mot stimulerer en fulldempet joggesko med hæloppbygg til å gi et overdrevet hælisett med økte kompresjonskrefter i vektbærende ledd som følge.

For mye avlastning og for mye belastning av de naturlige fettputene fører til fettputeprolapser eller fettputeatrofi (fettputesvinn) og dersom man benytter for mye demping i skoene uten å veksle på fottøyet, virker dempingen mot sin hensikt…!

Vi vet gjennom forskning at supinasjonsbevegelsene i foten er som å aktivere en sprengladning, og pronasjonsbevegelsen i fraskyvet er som å antenne sprengladningen. Ved å ta bort disse naturlige bevegelsene i foten, flyttes rotasjonsmomentene oppover i de vektbærende ledd, og vi får en styring av foten som virker negativt på kne og hofte.

I all trening og behandling av muskel-skjelettproblematikk er det en hovedregel at dersom man iverksetter tiltak som viser seg ikke å fungere, avslutter man tiltaket og begynner med noe annet. Burde ikke skoindustrien for lengst innsett at fulldemping ikke er for alle? Her kommer vi til en av sakens kjerner - nemlig den kommersielle delen.

Hvor mye mer penger kan man ta for en sko som heter Beast 2000 XTX med Airshox, fulldempet coretrack og antipronasjonssåle, sammenlignet med en flat sko uten demping? Vesentlig mer…!

Vi må tilbake til det opprinnelige for å finne svaret på hvem som bør bruke Barfotsko og hvem som bør bruke en fulldempet variant.

Anatomisk sett er vi rustet til å bære vår egen kropp med de naturlige støtdemperne i kroppen: musklene og leddenes oppbygning. Foten er som kroppens kinderegg: 3 ting på en gang! Støtdemper, vektfordeler og kraftgenerator. Foten består av 26 knokler og 35 leddforbindelser. Teoretisk sett er alle disse leddene i bevegelse under et vanlig steg, og det er en grunn til at det er slik. Anatomisk sett er det slik at når vi legger vekt på en fot, vil kroppsvekten distribueres ned på knokkelen talus, som ligger i ankelgaffelen. Herfra vil vekten fordeles fremover mot midtfot og forfot etter hvert som vi legger mer av kroppsvekten på foten. Samtidig foregår det en støtdemping via kraftfordeling ned på calcaneus når vi fortsetter steget. Som om dette ikke var godt nok, har calcaneus en beskyttende støtpute under som består av fosfolipidceller (fettceller) som fungerer litt på samme måte som hos foten til elefanten. Dette kommer vi tilbake til seinere i artikkelen.

Men hva skjer når vi går på jevne, harde underlag, har en bilring og to ekstra og skal frese i gang med minimalistisk fottøy? La oss trekke en parallell - når du går på grus barbeint for første gang på forsommeren, hvordan beveger du deg da? Jo, hjernen tilpasser oss til underlaget, og ikke omvendt. Vi går forsiktigere, lander mer på midt- og forfot og blir mer oppmerksomme på underlaget. Litt samme skjer når du setter beina for første gang i barfotsko. Men med ekstra vekt på kroppen, litt for svake muskler over fot- og ankelkomplekset og knokler som ikke er vant til denne type arbeid, blir utfordringene ekstra store for føttene. Men kan man klare utfordringene dette medfører? Definitivt, med litt rolig opptrapping og riktige utfordringer for kroppen. (tips for program: klikk her)

Litt om sansemotorikk og kroppens sensor-systemer

Kroppen er ordnet slik at vi har ca. 650 000 sensorer rundt omkring i hud, ledd, sener og muskler som konstant registrerer trykk, vibrasjoner, smerte, leddstilling, lett berøring og andre sanseinntrykk. Ser vi på representasjonsområdet de ulike områdene på kroppen har i hjernens cortex, er følgende områder overrepresentert: hender, tunge, lepper, kjønnsorganer og ikke minst: føtter. Hendene må være motorisk sikre for å skaffe oss mat, gjøre fine justeringer og sørge for at vi kan utføre både teknisk avanserte og fintfølende oppgaver. Tunge og lepper har sin funksjon for tale, inntak av mat og andre viktige funksjoner, kjønnsorganene sikrer artens overlevelse og føttene skal sørge for at vi kan ta oss fra a til b på krevende, varierte underlag uten at vi trår feil, uten at vi trår føttene i stykker, uten at vi skader oss og uten at vi trår over, men sørger for at knoklene og fotsålene tåler full kroppstyngde i hvert eneste steg vi tar. La oss trekke en parallell: hva tror du hadde skjedd med følelsen i hendene om vi brukte tykke hansker eller votter på hendene hver eneste dag? Jo - sensibiliteten ville blitt dårligere, signalene inn fra huden ville blitt færre og finmotorikken vår ville blitt vesentlig redusert. I prinsippet skal vi beholde tilnærmet samme bevegelighet i føtter og tær gjennom livet som den vi har når vi er små barn. Men som det meste annet: bruken (eller snarere ikke-bruken) av føttenes bevegelighet og bevegelsesrepertoar gjør at bevegeligheten endrer seg, og det samme gjør muskelstyrken.

Undertegnede fikk inn en pasient i fjor høst som klaget over knesmerter etter et vridningstraume i klatreveggen. Som alltid begynte vi med en fullstendig kroppsanalyse, og begynte med føttene. Etter ei stund ble jeg stående og lure på hva som var galt med føttene til denne mannen. Fotbuene var innen normalområdet, windlass-mekanismen var i behold og mannen hadde meget godt utviklet muskulatur i legger og lår. Det viste seg etter hvert at pasienten hadde fotsålen full av muskler! Og meget velutviklede sådan - de små musklene i foten hans var så kraftige at de nærmest skjulte fotbuene hans. Og etter test av finmotorikk og grepskraft i føttene og tærne kunne vi fastslå at føttene hans var slik våre føtter er - og at det heller er føttene til oss andre det er noe galt med. Og som prikken over i-en fikk jeg her om dagen testet bevegelighet og styrke i føttene til en av våre kunstnere som er fotmaler - la oss bare si at det var MEGET imponerende å kjenne kraften og presisjonen hos føttene til denne dama! Bruken av føttene avgjør hvordan styrken, utholdenheten og grepskraften i føtter og tær blir. Og hos de fleste av oss er det vanvittig mye å hente på å bli sterkere og mer presis i føttene våre. For treningsprogram, klikk HER! For oppfølging / konsultasjon, klikk HER! Husk at føttene legger premissene for hva som skjer videre oppover i systemet. Hvorfor trekker tikjempere seg bortover friidrettsbanene kun ved bruk av grepskraften i tærne? Nettopp fordi de har innsett at sterke føtter gir bedre grunnlag for styrke og presisjon videre oppover i kroppen.

Hvem skulle så være kandidater for å løpe med minimalistisk fottøy? Vi mener at de fleste som ikke har en alvorlig patologi i bunn bør ta seg tid til å jobbe med føttene og løpe barfot en gang i blant. En enkel test kan være følgende: Ta deg en joggetur som er hardere enn hva du vanligvis legger opp til. Dagene etter skal du kjenne etter hvor i kroppen du er støl. Dersom du er mer støl på forside lår, over Tractus Iliotibialis og rundt hoftene enn hva du er i legger og føtter, er dette en indikasjon på at du med fordel kan bruke leggene og føttene mer aktivt under løpingen - gjerne så ofte som annenhver gang du løper. Vi er tilhengere av å variere fottøyet ofte - uansett hva slags primærfottøy man benytter. Variasjon er et stikkord, og det berettiger bruken av barfotsko som et viktig og riktig verktøy for mange av oss - men ikke alle.

Praktiske tips
For å komme i gang med barfotløping, kan det være greit å se på sin egen fotstilling, tenke litt gjennom fysisk status og målet med treninga. Dersom du ønsker, kan du ta kontakt med oss for en konsultasjon i forhold til føtter, fotstilling og bevegelsesanalyse. Klikk HER!

Begynn gjerne forsiktig med treningsprogrammet du finner vedlagt her; det er viktig for suksess at man begynner rolig og øker på etter hvert som føttene får økt styrken og utholdenheten opp på et høyere nivå. Dersom du ønsker et spesialtilpasset program, vil du få det av oss.

Hva gjør så vi som veier over 0,1 tonn? Jo, vi begynner rolig med riktige øvelser, øker gradvis og etter noen uker og måneder er vi i gang med barfotløpingen og en glede som vi ikke har hatt tidligere i store klumpete løpesko. Kom deg ut og kjenn på gresset og underlaget!!